Etikk i sykepleiehverdagen                                                                                                                    Tilbake

 

”Sykepleie og etikk”.

Forfatter: Åshild Slettebø.

Ad Notam Gyldendal, 1997.129 s.

 Anmelder: Inger Beate Larsen

 Åshild Slettebø har skrevet en bok om etikk beregnet for sykepleierutdanningen. Tanken er å vise ulike situasjoner kommende sykepleiere vil møte, hvordan slike situasjoner kan utløse ulike dilemmaer, og derigjennom hvordan vi kan bruke etikken til å få en forståelse som kan resultere i moralsk riktige handlinger. Boka forutsetter at leseren har fått en innføring i etikk og etisk tenkning, og ”hopper” derfor over en presentasjon av de ulike teoriene. Forfatteren sier i forordet at hensikten er å fremme kunnskap og en reflektert holdning til ulike etiske problemstillinger.

I første kapittel får leseren allmennmoralen og yrkesetiske retningslinjer. Her vises hvordan allmennmoralen har påvirket, og er en del av, vår sykepleieetikk. Vi får også en begrunnelse, og derfor en forståelse, for våre yrkesetiske retningslinjer. Viktige begreper som respekt, ansvar og taushetsplikt blir godt eksemplifisert og utdypet.

Neste kapittel tar for seg etikk og helsepolitikk. Å oppfordre kommende sykepleiere til å delta i samfunnsdebatten både når det gjelder prioriteringer i helsevesenet og forebyggende helsepolitikk er viktig. Her har vi ikke vært aktive nok.

Etikk i sykepleiens historie og samtid er et spennende kapittel hvor blant annet sykepleierrollen gjennom tidene blir relatert til ulike etiske teorier. Forfatteren gjør også en etiske analyse av teoriene til Travelbee, Orem og Martinsen, og avslutter kapittelet med å problematisere maktaspektet som er knyttet til vår yrkesrolle.

Kapittel 4 tar for seg hva som er til pasientens beste. Her gis leseren en viktig innføring i autonomiprinsippet og ikke-skadeprinsippet. Både sykepleieren og pasienten omtales som autonome individer hvor begges integritet må ivaretas. Her savner jeg spørsmålsstillinger som: Er sykepleieren alltid autonom? Og hvis ikke – hva er til hinder?

Om adekvat informasjon skriver Slettebø: ”Informasjonen skal heller ikke være farget av sykepleierens personlige mening.” Dette er en påstand som virkelig bør problematiseres, selv om forfatteren tilføyer at det er mulig å uttrykke sin personlige mening dersom den begrunnes.

Nyutdannede sykepleiere vil i sitt møte med ”hverdagen” stadig bli utfordret i forhold til vårt fastlåste nøytralitetsideal. Av den grunn hadde det vært ønskelig med en dypere innføring i dette området, enten i selve kapittelet eller som en arbeidsoppgave avslutningsvis.

Det er etter hvert gitt ut mange bøker om etikk, en del om etikk og sykepleie. Denne boka er annerledes. Den går rett på sak og fører oss direkte inn i en realistisk sykepleiehverdag ved hjelp av gode eksempler. Boka blir derfor jordnær og lett å lese.

Boka omhandler svært mange emner, og kan periodevis virke noe overflatisk. Men med gode arbeidsoppgaver etter hvert kapittel som oppfordrer leseren til å gå dypere inn i ulike etiske problemstillinger, skulle studenten stå godt rustet til å møte en kompleks sykepleiehverdag. Av den grunn mener jeg forfatteren stort sett har lykkes med å gi leseren økt kunnskap og en reflektert holdning til ulike etiske problemstillinger.

 

Tidsskriftet Sykepleien nr 6 1998

 Tilbake