MAKT -  POLITIKK - KUNNSKAP I PSYKISK HELSEVERN

                                                                                                                                                                                                                                                                  Tilbake

PROGRAM DAGSSEMINAR


TIRSDAG 8. OKTOBER 2002 I HÅNDVERKEREN KURS- OG KONFERANSESENTER, ROSENKRANTZGT. 7, OSLO

 

Innledere: Gro Hillestad Thune – jurist og rådgiver ved Institutt for Menneskerettigheter.

                   Fredrik Engelstad -  sosiolog og medlem av forskergruppen i Makt- og demokratiutredningen.

 

Panel:         Odd Volden – leder Mental Helse Vest-Agder

                   Ellen Kolsrud Finnøy – psykolog

                   Tormod Bakke –  tidligere leder We shall overcome (WSO)

                   Tond Hatling – forsker SINTEF/UNIMED

                   Lars Olle Engaas – pårørende, sosionom og journalist.

Seminaret vil fokusere forholdet mellom makt, politikk og kunnskap knyttet til retten til den frie ytring og grunnleggende demokratiske rettigheter i psykisk helsevern. I hvilken grad er det sammenheng mellom politikk og kunnskap og hvordan kan maktutøvelse forstås i lys av hva som ansees å være kunnskap? Seminaret vil også diskutere hvordan og hvilke endringer som kan stimulere og forbedre vilkårene for den frie ytring – for alle aktører.

Seminaret avsluttes med at ”Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern” deles ut.

”Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern” ble innstiftet i 2001. Historien i psykisk helsevern har mange eksempler på umenneskelig og uverdig behandling av både brukere og hjelpere - hvor retten til den frie ytring og grunnleggende demokratiske rettigheter også er satt til side. Opprettelsen av prisen er et bidrag til å rette oppmerksomhet mot og sikre vilkårene for den frie ytring innen psykisk helsevern.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Presseomtaler:

 

TVINGES TIL TVANG

Fra Tidsskriftet Sykepleien 2002 nr 19.

 

    "Psykiatrien har alltid tatt feil, men har aldri bedt om unnskyldning."

Er det mulig å ha psykiatriske institusjoner uten maktmidler og tvangsbruk og som ivaretar menneskerettigheter og pasientrettigheter?  Meningene er delte. Mange mener psykiatrien er tvunget til tvangsbruk.

Fagfolk, pårørende og pasienter møttes til konferanse i Oslo nylig.  Psykiatri, makt, politikk og ytringsfrihet var tema for diskusjonene.

- Psykiatrien er et maktapparat, konstaterer sosiolog og medlem av forskergruppen i Makt- og demokratiutredningen, Fredrik Engelstad. 

Han tror det er umulig å komme utenom et psykisk helsevern uten tvang:

- Diskusjonen blir hvilke begrensninger vi skal ha i tvangen, sier han.

Trond Hatling, forsker ved Sintef Unimed som har studert tvangsbruken i psykiatrien, mener også det er vanskelig å komme utenom tvangsbruk:

- Samfunnet vil akseptere tvangsbruk i en eller annen form.  Ikke minst dersom menneskene i samfunnet føler de trenger beskyttelse.  Det som er mer betenkelig, er at psykiatrien virker å være med glad i å bruke tvang enn i å dokumentere bruken, sier han.

Uangripelig

Ifølge Engelstad er psykiatrien full av paradokser:

- Ett av dem er at i forholdet mellom lege og pasient er det pasienten som skal være sjef, mens det er legen som sitter med alle maktmidlene, påpeker han.

- I psykiatrien er det mye kunnskap, men lite vitenskapelig dokumentert materiale.  Teoriene som brukes er fulle av metaforer, noe som gir rom for mange tolkninger og forståelser og blir dermed vanskelig å motbevise. Mange teorier kjemper om hegemoniet - én samlende teori finnes ikke i psykiatrien.  Dermed kan behandlingsmetodene variere fra institusjon til institusjon.  Dersom du er psykiatrisk pasient, er behandlingen du får geografisk betinget, sier han.

Mangler dokumentasjon

Gro Hillestad Thune er jurist og representant ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.  Også hun ser på psykiatrien som et maktapparat:

- Makt må vi leve med, det er misbruk av makt vi ikke kan leve med, sier hun. Hun minner om det lovverket og de rettigheter vi allerede har:

 - I mai 1999 vedtok Stortinget menneskerettighetsloven.  Dette var en historisk begivenhet som omtrent ikke ble nevnt i norske aviser.  Rettigheter blir betraktet som ganske uforpliktende.  Det trenger ikke være slik.  Rettigheter er noe vi må bruke, dersom vi ikke gjør det, skjer det heller ikke noe, sier Hillestad Thune.  

Hun sammenlikner menneskerettighetene med andre rettigheter:

- Det er mye vi har krav på, men likevel må søke om å få.  Derfor er det viktig at folk "gir liv" til rettighetene ved å sette dem i verk.  Politikerne er ofte fornøyd når de har satt ned sine linjer på papir, hva som skjer etterpå er de ikke like opptatt av, sier hun.

Dokumentasjon

Hillestad Thune tror menneskerettighetene blir krenket i Norge hver eneste dag.  Problemet er at det ikke blir dokumentert.  

- Det er ikke tatt noe initiativ for å finne ut hvordan virkeligheten ser ut.  Det er vanskelig å gå i demonstrasjonstog for noe vi ikke kan dokumentere omfanget av, sier hun.

Hun mener kriminelle har et bedre apparat rundt seg med folk som er opptatt av deres rettigheter enn mange andre grupper som er like utsatt, ikke minst i lukkede institusjoner.

En periode mottok Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mange klager fra psykiatriske pasienter i Nederland.

- Det opplevdes pinlig for myndighetene.  Klagene resulterte i en reform som gjør at Nederland nå har den mest radikale og pasientvennlige psykiatrilovgivningen sett i forhold til menneskerettighetene, sier hun.  

En psykiatrisk pasient i Nederland kan ikke tvangsinnlegges uten å ha stått ansikt til ansikt med en dommer.

To systemer

Trond Hatling er ikke så sikker på om jussen gir bedre sikkerhet for pasientene:

- I Norge er det det kliniske som styrer tvangsbruken, i England og Tyskland er det jussen.  Tvangsbruken er imidlertid den samme selv med utgangspunkt i to systemer.  Det er ikke noen empirisk garanti for at tvangen går ned når man kopler inn jussen, sier han.

Hatling har forsøkt å finne forskning  som sier noe om behandlingsresultater og profesjon.  Han gjennomgikk 13 000 artikler uten resultat.

- Det er ikke dokumentert om en klinisk sosiolog oppnår bedre resultater enn en psykolog.  Man kan godt mene at for eksempel psykologer er bedre egnet, men man kan ikke dokumentere det, konkluderer han.

Dagens ondskap

Psykiatriens historie forteller om mange overgrep. Noe sosionom, pårørende og journalist Lars Ole Engaas er opptatt av:

- Psykiatrien har alltid tatt feil, men har aldri bedt om unnskyldning, er hans påstand.

Han etterlyser de fagetiske debattene i avisspaltene. 

- Oppslag dreier seg stort sett om interiørmessig forfall, sier han.

Engaas synes ikke noe særlig om at psykologer og psykiatere den dag i dag snakker om "Den kjærlighetsfulle tvangen":

- Lovverket har åpnet for at mennesker kan tvangsmedisineres i eget hjem.  Vi er blinde for egen ondskap, og få har merket det bedre enn psykiatriske pasienter, mener han.

Tormod Bakke, tidligere leder av interesseorganisasjonen We shall overcome har selv erfaring som psykiatrisk pasient.  Han har vært, og er, en pådriver for psykiatriske pasienters rettigheter:

- Psykiatri er ingen vitenskap, men en overtro.  Psykiatrien får lov til å bruke milliarder av kroner uten å kunne vise til resultater.  Jeg lurer på hvor lenge den, skal få lov til det, sier Bakke.  Han vil bygge ned psykiatrien.

- Uten galskapen hadde samfunnet gått glipp av mange oppfinnelser og mange kunstnere.  Jeg vil likevel understreke at galskap  først og fremst er en lidelse og ingenting å flørte med.

Bakgrunnen for seminaret var utdelingen av prisen til fremme av ytringsfrihet innen psykisk helsevern.  Prisen ble delt ut for første gang og gikk til nettopp Tormod Bakke.

Tekst:  Anne Kari Aase

 ----------------------------------------------------------------------------------------------

Tilbake